lørdag 30. november 2013

Uke 48

Hei! 
Denne uken har jeg jobbet ettermiddag med skift 1. Vi har i flere måneder nå hatt tre utenlandske ingeniører på besøk, og denne uken var det vårt skift som skulle ha dem med. Jeg gikk i råmel og sement sammen med Pål, og mens han viste rundt og forklarte for en av ingeniørene gikk jeg rundene og rapporterte tilbake hvordan alt så ut. Dette gikk veldig fint og ser frem til å kunne begynne å gå alene, selvom det fortsatt er en trygghet i å ha en som 'passer på' hva jeg gjør. Jeg frisket også litt opp med å tegne flytskjema og forklare, i og med at det er veldig lenge siden jeg har gjort dette nå. De siste ukene har jo bare gått til å jobbe med prosjektet, så nå er det deilig å endelig være ferdig og kunne begynne å være ute igjen :)
-Kristine

tirsdag 12. november 2013

Uke 45

Hei!
Denne uka stod formiddags-skift med skift 1 for tur. Vi fikk beskjed forrige gang vi var med dem om at dette kom til å bli to skift som var annerledes enn hva vi var vandt til. Det er PTF-uker, og 4 elever fra Kjemi- og Prosess er utplassert på Norcem disse tre ukene. 

Torsdag: Denne dagen var kun to av elevene på skiftet vårt, og meg og Kolbjørn tok dem med oss og viste dem rundt over hele fabrikken, forklarte prosessganger, utstyr og generelt om Norcem og prosessoperatørjobben. 

Fredag: Idag var alle fire elevene med oss, og jeg skulle ta med de to som ikke var der igår, med på 'en dag i råmel og sement', med hovedfokus på HMS. Jeg skrev ut flytskjemaer til dem, og startet med å gå runder i møllene, og prøvde å forklare litt underveis. Etter dette gikk vi til råmel hvor vi først startet med å se på flytskjemaet. Jeg forklarte prosessgangen og hvordan utstyret virker, som sykloner, valsepresse, vindsikte, sikkerhetsutstyr osv, slik at de skulle få en oversikt før vi gikk ut i anlegget. Jeg ba dem ta med arkene ut, og viste dem til starten av prosessen. Herfra fulgte de tegningen og fant prosessgangen ute. Etter de klarte dette gikk vi inn og gikk igjennom prosessgangen i alle 3 møllene, mens de forklarte meg utstyret etter hva de husket, og jeg hjalp dem der de stod fast. 
Ettersom vi hadde litt tid igjen på slutten av dagen gikk vi opp til steinlageret, og gikk litt av steintransporten ned igjen, da dette var noe de hadde lyst til å se. 

Disse dagene var veldig annerledes enn hva jeg er vandt til, men det var moro å prøve å være 'læreren', og ikke bare den som skal lære noe. Dette var veldig god repetisjon for meg, i og med at vi ikke jobber så mye med flytskjemaer og prosessgangen lenger. Elevene var også veldig nyskjerrige og flinke til å komme med spørsmål, slik at jeg måtte vri hjernen en god del ganger for å få svart på alt de lurte på :)
-Kristine

fredag 1. november 2013

Uke 44

Hei! 
Denne uka har jeg vært på formiddagen med skift 5. I og med at vi har prosjekt nå har jeg brukt begge disse dagene til å sitte inne å finne informasjon og jobbe med den. 

-Kristine

fredag 25. oktober 2013

Uke 43

Hei!
Denne uka var jeg på ettermiddag med skift 1. Torsdagen brukte jeg til å sitte inne å komme igang med prosjektet, før Hans-Ole kom på besøk for å høre hvordan det gikk. Fredagen startet med å opp i 3 etg i tårnet å feie, og dette brukte vi noen timer på. Resten av dagen jobbet jeg med prosjektet.
-Kristine

fredag 18. oktober 2013

Uke 42

Hei! 
Denne uken skulle jeg egentlig vært på ettermiddag med skift 5, men det passet dårlig så jeg var heller sammen med skift 3 på formiddagen. 
På torsdagen var jeg sammen med Jeanett i råmel og sement, og jeg gikk litt selvstendig denne dagen. Vi delte oss litt siden det var ganske mye å gjøre, og jeg gikk der jeg følte meg trygg på rundene. Vi gikk også en del sammen. 
På fredagen var jeg på laben sammen med Marius. Jeg tok det meste at prøver selv, og det gikk veldig fint. 
-Kristine

tirsdag 15. oktober 2013

Energi

Link til video om energi: http://www.kraftskolen.no/1-energi/ 

Energiformer
Energitype
Trivialnavn
Eksempel
Potensiell energi
Stillingsenergi
Kraftverksdam på fjellet



Kinetisk energi
Bevegelsesenergi
Vann i bevegelse, massestrøm
Fritt fall av gjenstand.



Indre kinetisk
Varmeenergi
Molekylvibrasjon, Vanndamp.
Mikrobølgeovn. En varm gass under trykk inneholder energi både i form av sin temperatur og sitt trykk. (Entalpi og entropi)



Kjemisk bundet energi
Brennstoffer
Hydrokarboner og karbohydrater
Fettsyrer og proteiner, sukker, stivelse. Olje og gass, kull. Må reagere med oksygen. Danner CO2 og H2O



Elektrisk energi
(Metode for overføring av energi)
Strøm
Elektronvibrasjon, elektrisk spenning
Lyn.
Kjernefysisk energi
Atomkraft
Kjernereaktorer, atombomber
Radon fra kjellere
Radioaktive isotoper


Energioverføring
Type
Beskrivelse
Eksempel
Stråling
Kortbølget lys
Sola stråler til jorda.
Går gjennom lufttomt rom.
Går nesten uhindret gjennom glass. Sola avgir 500W/m2

Langbølget varmestråling
Ovnen avgir varme til lufta.
Lufta stiger og fortrenger kaldere luft som igjen synker.
Trenger luft eller en annen gass da den trenger en varmeleder.






Konveksjon
Omrøring i luft
Panelovn, luft stiger til værs og fordeler seg i hele rommet.

Omrøring i vann
Røreverk i tank utjevner temperaturen i hele tanken (tvungen konveksjon)



Varmeledning
Molekylvibrasjon. Friksjon mellom molekylene gir varme.
Rørledning som blir oppvarmet av mediet.
Trenger et fast stoff, væske eller gass.
Både gasser, væsker og faste stoffer leder varme. Benevnelse: W/m * K
Varmeledningsevne = Termisk konduktivitet

Vann i kjemiske prosesser
Høy spesifikk varmekapasitet
4,19 kJ/kg x K
Høy fordampningsenergi
2260 kJ/ kg ved 1 bara
Lav termisk konduktivitet (varmeledningsevne)
w/m*K
Billig

Ikke giftig

Frysepunkt
0 oC
Kokepunkt
100 oC
Meget godt løsemiddel

Salt-vann
løsning
Sprit - vann
væskeblanding
Pvc- vann
suspensjon
Fett-vann med zalo (blandet)
emulsjon

Vanndamp
Forekomst
Type
Spesifikk varmekapasitet
Is
Fast
332 kJ/ kg
Væske
Flytende
4.18 kJ/ kgxK
Vanndamp
Gass
2260 kJxkg



Vann er en svært stabil forbindelse mellom ett atom oksygen og to atomer hydrogen, H2O. Vannet kan løse store mengder faste stoffer, og det kan transportere store varmemengder. Det oppfører seg forskjellig fra nesten alle andre stoffer ved at det øker i volum ved avkjøling fra +40C til frysepunktet, 00C, hvor det skjer en momentan volumøkning på 9%. Dette gjør bl.a. at is på elver og vann flyter på overflaten og ikke synker til bunns.
De elektriske ladningene i vannmolekylet er slik fordelt at vann lett løser opp salter, så effektivt at absolutt "rent" vann knapt forekommer i naturen. Havvann er en temmelig konsentrert løsning av mange salter. I alt er 3,5% av havvannet løste salter.
Bindingen mellom vannmolekylene er sterk, og gir vannet en svært høy såkalt varmekapasitet, som betyr at mye energi må tilføres for å smelte is og få vann til å fordampe. Tilsvarende frigjøres mye energi når vanndamp kondenserer, og når vann fryser. Disse egenskapene gjør at vann bidrar sterkt til å jevne ut temperaturforskjellene på jorden.
Vann har en uvanlig evne til å trenge inn i trange kapillæråpninger, noe som har stor betydning for vanntransporten i jord og planter. Der ligger en viktig årsak til vannets rolle i planteproduksjonen.
Egenskaper:
·       Godt løsemiddel
·       Lukt og smakfritt
·       Fargeløst
·       Billig
·       Ikke giftig
·       Miljøvennlig
·       2/3- deler av jorda er dekket av vann
·       Brukes mye i næringsmiddelindustrien og prosessindustrien
·       2% av alt ferskvann er erklært som drikkevann iflg. WHO.




Energioverføring
Forhold som påvirker varmeovergangen
·       Hva slags medie, væske eller gass
·       Spesifikk varmekapasitet/ fordampningsvarme på væske/ gass
·       Trykk (Gasser)
·       Veggens tykkelse
·       Veggens materialtype
·        
·       Turbulens (omrøring) i væsken/ gassen
·       Groing på vegger

Kilder: Energiformer og energioverføring, notat fra Hans Ole.

Platevarmeveksler:


Denne videoen viser godt hvordan platevarmevekslere fungerer.

mandag 14. oktober 2013

41

Hei! 
Denne uka har det vært høstferie, så da fikk jeg muligheten til å jobbe noen ekstra dager. 

Mandag og tirsdag jobbet jeg ettermiddag med skift 5. Denne dagen var vi veldig mange på skiftet, så for at ikke operatørene skulle ha med flere på opplæring ble vi veldig spredd, og jeg satt inne å kjørte møller sammen med Sondre begge dagene. Dette var noe som var veldig spennende og nytt for meg, siden jeg ikke har gjort det før. Disse dagene fikk jeg en bedre oversikt over alle prosessene, stein- og klinkertransport og møllekjørerens oppgaver. 

Lørdag og søndag jobbet jeg formiddag med skift 1. Begge disse dagene var jeg med Janne på laben. Nå begynner jeg å lære de fleste prøvemetodene, og når vi tar hvilke prøver. 

-Kristine